Metode

Morning Enterprise Index gir hvert selskap en score fra 0 til 100 per regnskapsår. Samme regler gjelder for alle sektorer: hvert nøkkeltall gjøres om til en persentil blant like selskaper, og persentilene vektes og summeres.

Gjeldende versjon: 2. Hver publisert score oppgir versjonen den er beregnet med.

Rammeverk: OECD og EU-JRC

Metoden følger OECD og EU-kommisjonens Joint Research Centre sin «Handbook on Constructing Composite Indicators». Vi bruker den som kilde for hvordan indeksene bygges: tydelig rammeverk, begrunnede indikatorer, normalisering, vekting og aggregering, og åpenhet om valgene. Vektene er skjønnsmessige avveininger, ikke fasit.

Hva som er på plass og ikke: vi rangerer med persentilrang, imputerer ikke manglende verdier, og lagrer vekt- og formelversjon slik at gamle indekser kan gjenskapes. For kommuneindeksen er følsomheten målt: rangen vises bare når den holder seg innenfor et smalt spenn med andre vekter og beregningsmåter, ellers vises spennet (se «Hvor sikker er rangen?» under). For selskapsindeksen er en slik analyse ikke gjort ennå, så les selskapsrangeringer som omtrentlige.

Håndboken (PDF, JRC) · Håndboken hos OECD · Datakilder

Formel og vekter

Hver komponent er snittet av persentilene til nøkkeltallene i den. Indeksen er det vektede snittet av komponentene.

Indeks = Σ (vekt × komponent) / Σ (vekt for komponenter med data).

Sammenligningsgrupper og størrelse

Et selskap sammenlignes med selskaper i samme sektor, samme størrelsesgruppe og samme regnskapsår. Har gruppen færre enn 10 selskaper, brukes hele sektoren det året, og selskapssiden sier fra.

Omsetning regnes om til kroner. Mangler omsetning, brukes sum eiendeler. Uten valutakurs er størrelsen ukjent, og hele sektoren er sammenligningsgruppen. Grensene kan endres i en ny indeksversjon.

Persentiler

Persentilen er andelen selskaper i gruppen med lavere verdi, der like verdier teller halvt, skalert fra 0 til 100. «Bedre enn 72 %» betyr at tallet er høyere enn hos 72 % av selskapene i gruppen. For gjeldsgrad og svingninger er lavere bedre, og persentilen snus.

En persentil er relativ: den kan endre seg når andre selskaper i gruppen endrer seg, selv om selskapets egne tall er de samme.

Profiler

Hvert rangert selskap får én av fire profiler ut fra to tall: delindeksen for lønnsomhet og delindeksen for soliditet, begge 0–100 innen samme sektor, størrelsesgruppe og år. Profilen er bare en kortform for plasseringen og er ingen vurdering av selskapet. Selskaper med for lite data får ingen profil.

Høy lønnsomhet: 50 eller mer. Høy soliditet: 50 eller mer.

Profil	Plassering	Definisjon
Løve · Leder	høy lønnsomhet, høy soliditet	Tjener godt og har en solid balanse.
Gepard · Sprinter	høy lønnsomhet, lavere soliditet	Tjener godt, med mer av driften finansiert med gjeld.
Elefant · Forvalter	lavere lønnsomhet, høy soliditet	Har en solid balanse, med lavere inntjening enn gruppen.
Bever · Byggmester	lavere lønnsomhet, lavere soliditet	Har både lavere inntjening og tynnere balanse enn gruppen.

Scenarioanalyse: sektorens svakeste år

Scenarioanalysen viser hvordan selskapene klarte seg i sektorens svakeste år. Vi bruker årene vi har regnskap for, og det svakeste året er året med lavest median driftsmargin i sektoren. Med bare noen få år er dette ikke en full nedgangsperiode som 2015–2016 eller 2020; analysen tar med flere år når historikk importeres.

Bedre enn sektoren: driftsmargin på eller over sektorens median og ikke underskudd eller negativ egenkapital. Svakere: driftsmargin under medianen og underskudd eller negativ egenkapital. Ellers omtrent som sektoren.

Estimert verdi

Tre enkle metoder side om side, slik at spredningen vises: P/E (årsresultat × multippel), EV/EBIT (driftsresultat × multippel, minus netto gjeld) og P/B (bokført egenkapital × multippel). Regnskapene har ikke avskrivninger, så EBITDA kan ikke brukes. Netto gjeld er langsiktig gjeld minus bankinnskudd, fordi regnskapet ikke skiller rentebærende gjeld. Metoder med null eller negativt grunnlag vises som ikke meningsfulle. Multiplene per sektor:

Mekanisk estimat fra offentlige regnskapstall med faste multipler. Ikke en verdivurdering og ikke råd om kjøp eller salg.

Multiplene er foreløpige standardverdier og må justeres per sektor før tallene brukes til noe.

Faste regler

• Manglende nøkkeltall telles aldri som null. De utelates, de andre vektene skaleres opp, og datakompletthet viser hvor stor del av vektene som hadde data.
• Uten både lønnsomhet og soliditet får selskapet ingen score.
• Negativ egenkapital gir soliditet 0.
• Uten omsetning mangler marginer og vekst; lønnsomhet bygger da bare på totalrentabilitet.
• Regnskap lagres i opprinnelig valuta. Forholdstall påvirkes ikke av valuta. Vekst regnes bare mellom år i samme valuta. Beløp regnes om med årsgjennomsnittskurs, og kursen som er brukt vises.
• Med bare ett år mangler vekst og konsistens. Konsistens krever minst to år, og svingninger i margin minst tre.
• Er størrelsesgruppen for liten, brukes hele sektoren som sammenligningsgruppe.
• Selskapets alder og manglende regnskap vises som informasjon og påvirker ikke scoren.
• Varighet er snittet av selskapets indeks over alle år det er rangert, med minst to år.
• Samme tall og samme versjon gir alltid samme score. Hver beregning logges med versjon og dataversjon.

Definisjoner

Hvilke selskaper vises i søkemotorer

Alle selskaper har en side. Bare sider med omsetning og egenkapital for siste år, som ikke er holding, inaktive eller ekskludert, og som er mellomstore eller store, gjøres tilgjengelige for søkemotorer.

Versjonshistorikk

Kommuneindeksen

Kommuneindeksen sammenligner kommuner på åpne data fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Den bygger på samme prinsipp som selskapsindeksen: hver kommune sammenlignes bare med kommuner som ligner.

Hva indeksen måler: næringsøkonomisk og demografisk robusthet, sammenlignet med kommuner som ligner (KOSTRA-gruppa). Den måler ikke kvaliteten på kommunale tjenester. Hver indikator er merket som resultat, prosess, innsats eller kontekst, og kontekst vises uten å telle.

For hvert nøkkeltall kuttes de 5 % høyeste og laveste verdiene til grensen, slik at én ekstrem kommune ikke flytter alle andre. Deretter får hver kommune en persentilrang i gruppa (0–100, snudd der lavt er bra). Nøkkeltallene i samme del får likt snitt, og delene vektes. Mangler en del, fordeles vekten på de andre; en kommune må ha minst halvparten av vekten for å få indeks.

Vekter: Arbeid og næringsliv 30 %, Økonomi 25 %, Befolkning og utvikling 20 %, Arbeid, utdanning og bolig 10 %, Helse og levekår 5 %, Lokal økonomi (våre selskapsdata) 5 %, Offentlige kontrakter 5 %.

Vektene er avveininger, ikke mål på hvor viktig noe er. Fordi indeksen er et vektet snitt, kan en svak delindeks veies opp av en sterk. Lik vekting ville også vært et valg.

Sammenligningsgruppe er SSBs KOSTRA-gruppe (1–17), som deler kommunene etter innbyggertall og økonomiske rammer. Grupper med færre enn 5 kommuner (Oslo) sammenlignes med hele landet. Rang i landet vises i tillegg.

Utvikling regnes ved siden av nivå: for hvert nøkkeltall endringen fra omtrent tre år tilbake (to til fem år, etter hva SSB har) til siste år. Andeler og rater måles i prosentpoeng, kroner og antall som relativ endring. Endringene rangeres i gruppa på samme måte som nivået. Nivå speiler mye størrelse og geografi; utvikling viser retningen. Kartet nivå mot utvikling har nøytrale profiler: høyt eller lavere nivå, bedring eller svakere utvikling.

Lignende kommuner er de 8 kommunene som ligner mest på innbyggertall (logaritmisk), sentralitet (SSBs sentralitetsindeks, Klass 128), netto innpendling og næringsstruktur (andel sysselsatte per næring). De er valgt uten å se på indeksen.

Næringer i kommunen bygger på sysselsatte etter arbeidssted (SSB 13470, SN2007 på 2-siffernivå) og bedrifter (SSB 07091). Lokaliseringskvotienten er næringens andel i kommunen delt på andelen i landet. Næringer klassifiseres som klatrer, stabil, faller, forsvinner eller ny etter endring over fem år mot landet, med terskler som står ved tabellen. Små tall slås sammen til hovednæring, glattes med treårs snitt og klassifiseres ikke. Våre egne selskapsdata (omsetning, nyetableringer, konkurser per næring) lagres ved siden av, og konsentrasjon vises bare samlet, aldri som navngitte selskaper.

Helse og levekår (Folkehelseinstituttet, Folkehelsestatistikk): forventet levealder, vedvarende lavinntekt, gjennomført videregående og uføretrygd (aldersstandardisert der FHI tilbyr det), og ungdom som er fornøyd med helsa (Ungdata, siste måling i kommunen de siste fire årene). Delindeksen har lav vekt (5 %) og vises som fjerdedel i kommunegruppa, aldri som poeng eller rangering. Små kommuner mangler ofte tall fordi FHI skjuler små tall; det gir tom verdi, aldri null.

Næringsutvikling (egen side per kommune): endringen i arbeidsplasser over fem år delt i landsvekst, næringsmiks og lokale forhold (shift-share), konsentrasjon på få næringer mot kommunegruppa, næringer kommunen er spesialisert i (lokaliseringskvotient minst 1 og minst 20 arbeidsplasser), relaterte næringer (næringer som ofte finnes sammen i andre kommuner, og som vokser i Norge) og selskapene med størst økning i omsetning. Siden viser sammenhenger, ikke anbefalinger.

Ved siden av indeksen viser kommunesiden tre analyser som ikke inngår i den:

• Bo- og arbeidsmarked: sysselsatte etter bosted og arbeidssted (SSB 03321, siste år). Jobbkommune har minst 10 % flere arbeidsplasser enn sysselsatte innbyggere, bokommune minst 10 % færre. Vi viser de fem største strømmene inn og ut på minst 10 personer.
• Stresstest: endring i arbeidsplasser (SSB 07984) og registrert ledighet (SSB 13563) i oljenedturen 2014–2016 og pandemien 2019–2020, med gjeninnhenting til 2018 og 2022, mot landet. Landet er summen av kommunene på dagens kommunekart. Innenfor ett prosentpoeng regnes som «omtrent som landet». Kommuner med under 500 arbeidsplasser merkes, fordi én arbeidsgiver kan gi store utslag.
• Kostnad og kvalitet: KOSTRA-kostnad per bruker mot ett kvalitetsmål for barnehage (andel barnehagelærere), grunnskole (grunnskolepoeng) og sykehjem (andel årsverk med helsefaglig utdanning), hver mot medianen i KOSTRA-gruppa (landet når gruppa har under fem kommuner med tall). Ett mål er ikke hele kvaliteten, og plasseringen er et utgangspunkt for spørsmål, ikke en karakter.

KOSTRA-tallene (kommuneøkonomi og tjenester) publiseres foreløpig 15. mars og endelig 15. juni. Siste år merkes «foreløpig» i den perioden, og når endelige tall kommer, tar vi vare på de foreløpige i historikken.

Delen offentlige kontrakter er andelen av kontraktene fra oppdragsgivere i kommunen (Doffin) som gikk til selskaper med adresse i samme kommune, der vi kjenner vinnerens kommune. Den krever minst 10 slike kontrakter i året og har lav vekt: den sier noe om lokalt næringsliv, ikke om kvaliteten på innkjøpene.

Kommunenummer endres ved sammenslåing, deling og nye fylker. Vi bruker SSBs kodeverk (Klass) for å føre tall fra gamle numre over til dagens kommune. Ved deling (som Ålesund og Haram i 2024) føres ikke tallene over, fordi vi ikke vet hvordan de fordeler seg.

Indeksen måler ikke kvaliteten på skoler, helse eller andre tjenester, og ikke hvor godt det er å bo i kommunen. Delen for offentlige kontrakter (anskaffelser til lokale selskaper) har vekt 0 til Doffin-data er på plass, og vil være en tilleggsindikator med lav vekt: den sier noe om lokalt næringsliv, ikke om kvalitet.

SSB-tabeller kan endres eller avsluttes. Små kommuner svinger mer fra år til år. Hvert nøkkeltall bruker siste år med tall for de fleste kommunene, så ikke alle tall gjelder samme år.

Hvor sikker er rangen?

Vi beregner indeksen på nytt mange ganger med tilfeldige vekter mellom delindeksene, tre normaliseringer (rang, z-skår og min–maks) og med og uten utfylling av manglende tall. Rangen vises bare når 90 prosent av trekkene havner innenfor et smalt spenn: høyst en femdel av gruppa, og minst tre plasser. Ellers viser vi spennet.

Siste kjøring (1 000 trekk): rangen er stabil for 84 av 357 kommuner. Den typiske bredden på spennet er 10 plasser. Mest usikkerhet kommer fra: vekter mellom delindeksene.

Én endring om gangen: z-skår flytter 19 % av kommunene til en annen kvartil, min–maks 21 % og geometrisk aggregering 19 %. Uten winsorisering endres rangen for 31 kommuner, med høyst 2 plasser.

Disse indikatorene henger sterkt sammen og teller trolig delvis dobbelt: befolkningsvekst siste år og nettoinnflytting per 1 000 innbyggere (r = 0,87). Vi kutter ikke vekt på korrelasjon alene, men vurderer hva hver indikator måler. Se README, beslutning 68.

Kvalitetsprofil

Effektiv vekt er den nominelle andelen av indeksen. Mangler er andelen kommuner uten tall i siste år. Over 5 prosent manglende er for mye til å slette kommuner, og vi fyller ikke inn tall.

Tallene for selskaper i kommunen bygger på våre egne data: aksjeselskaper i sektorene vi følger, etter forretningsadresse. Det er registrert sete, ikke nødvendigvis der aktiviteten er. Medianer vises bare med minst 10 operative selskaper med regnskap.

Indikasjoner basert på åpne data. Ikke råd.

Offentlige kontrakter (Doffin)

Vi henter kunngjøringer om kontraktsinngåelse fra Doffins åpne API (DFØ), med vinnere per delkontrakt. Selskapssiden viser tildelinger de siste tre årene, sum tildelt verdi der oppdragsgiver har oppgitt den, og rammeavtaler for seg, fordi verdien der er en ramme og ikke faktisk kjøp.

Vinnere kobles til selskaper bare på organisasjonsnummer. Doffin oppgir nummeret i ulike former (med mellomrom, som NO…MVA, eller utenlandske nummer); vi godtar bare gyldige norske nummer. Kobling på navn alene vises aldri på selskapssiden, og navn på mulige privatpersoner vises ikke.

Avrop på rammeavtaler, anskaffelser under kunngjøringsplikten og kunngjøringer uten vinner er ikke med. Verdier er oppgitt av oppdragsgiver og kan mangle.

Ser du en feil kobling eller verdi, si fra, så retter vi den: Meld fra om feil

Inneholder data under norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0) tilgjengeliggjort av Doffin/Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ). NLOD 2.0

Kilder

Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD) tilgjengeliggjort av Brønnøysundregistrene. Indekser, rangeringer og analyser på denne siden er egne beregninger og er ikke utarbeidet eller anbefalt av Brønnøysundregistrene.

Årsregnskap fra Regnskapsregisteret og selskapsopplysninger fra Enhetsregisteret, begge fra Brønnøysundregistrene. Bare selskapsregnskap brukes, ikke konsernregnskap.