Eldrebølgen: flest og færrest over 80 år

Andelen av innbyggerne som er 80 år eller eldre.

Bø har høyest andel 80 år og eldre av landets kommuner med 11,0 % (2026). Lavest er Gjesdal med 2,8 %. Kilde: SSB, tabell 07459, bearbeidet av Morning Analytics 2. november 2026.

Last ned tabellen (CSV) Delingsbilde (PNG)

11,0 %Høyest: Bø
6,3 %Median for kommunene
2,8 %Lavest: Gjesdal

Bildet i tall

Stolpene viser de ti høyeste og de ti laveste av 357 kommuner. Den stiplede streken er medianen for alle kommunene.

Høyest 10
BøBø11,0 %LødingenLødingen10,8 %TydalTydal10,6 %IbestadIbestad10,4 %BeiarnBeiarn10,3 %HattfjelldalHattfjelldal10,1 %LekaLeka10,1 %HyllestadHyllestad9,9 %LyngenLyngen9,7 %BindalBindal9,6 %
Lavest 10
GjesdalGjesdal2,8 %UllensakerUllensaker3,3 %IvelandIveland3,4 %RælingenRælingen3,5 %NannestadNannestad3,5 %OsloOslo3,5 %SandnesSandnes3,6 %KleppKlepp3,6 %Våler (Østfold)Våler (Østfold)3,7 %SolaSola3,8 %
Slik fordeler 357 kommuner seg
2,8 % – 3,5 %: 43,5 % – 4,2 %: 224,2 % – 4,9 %: 324,9 % – 5,5 %: 465,5 % – 6,2 %: 736,2 % – 6,9 %: 696,9 % – 7,6 %: 377,6 % – 8,3 %: 318,3 % – 8,9 %: 238,9 % – 9,6 %: 109,6 % – 10,3 %: 610,3 % – 11,0 %: 42,8 %11,0 %andel 80 år og eldre →

Hver stolpe er antall kommuner i et verdiintervall. Den stiplede streken er medianen. Hold over en stolpe for å se intervallet.

Analyse: hvorfor ligger noen øverst og andre nederst?

Vi har sammenlignet andel 80 år og eldre med alle de andre kommunetallene vi har, fra SSB, FHI og Brønnøysundregistrene. Under står de tallene som henger tettest sammen med andel 80 år og eldre i hele landet, og hva som kjennetegner kommunene øverst og nederst på de samme tallene.

Mønsteret i hele landet

De øverste og nederste

  • Nr. 1 Bø (11,0 %) Passer med mønsteret: «Andel eneboliger av alle boliger» 83,6 % (nr. 69 av 357 fra toppen; SSB tabell 06265). Mest særpreget næring: fiske, fangst og akvakultur, 11 % av arbeidsplassene, 13,8 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 2 Lødingen (10,8 %) Passer med mønsteret: «Folketall 1. januar» 1 964 (nr. 284 av 357 fra toppen; SSB tabell 11342); «Brutto driftsinntekter per innbygger» 179 998 kr (nr. 76 av 357 fra toppen; SSB tabell 12137). Mest særpreget næring: fiske, fangst og akvakultur, 5 % av arbeidsplassene, 6,4 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 3 Tydal (10,6 %) Passer med mønsteret: «Brutto driftsinntekter per innbygger» 294 943 kr (nr. 7 av 357 fra toppen; SSB tabell 12137); «Folketall 1. januar» 773 (nr. 346 av 357 fra toppen; SSB tabell 11342); «Andel eneboliger av alle boliger» 87,2 % (nr. 27 av 357 fra toppen; SSB tabell 06265). Mest særpreget næring: informasjonstjenester, 8 % av arbeidsplassene, 41,9 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 357 Gjesdal (2,8 %, blant de laveste) Passer med mønsteret: «Sentralitet (SSBs sentralitetsindeks, 6 er mest sentral)» 4 (nr. 27 av 357 fra toppen; SSB, sentralitetsindeksen); «Brutto driftsinntekter per innbygger» 115 221 kr (nr. 283 av 357 fra toppen; SSB tabell 12137). Mest særpreget næring: produksjon av trelast og varer av tre, kork, strå og flettematerialer, unntatt møbler, 5 % av arbeidsplassene, 13,8 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 356 Ullensaker (3,3 %, blant de laveste) Passer med mønsteret: «Sentralitet (SSBs sentralitetsindeks, 6 er mest sentral)» 5 (nr. 6 av 357 fra toppen; SSB, sentralitetsindeksen); «Andel eneboliger av alle boliger» 36,9 % (nr. 347 av 357 fra toppen; SSB tabell 06265); «Folketall 1. januar» 45 982 (nr. 25 av 357 fra toppen; SSB tabell 11342). Mest særpreget næring: lufttransport, 9 % av arbeidsplassene, 43,6 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 355 Iveland (3,4 %, blant de laveste) Kommunen skiller seg ikke tydelig ut på tallene som ellers henger sammen med målet. Forklaringen ligger trolig i noe vi ikke har tall for. Går mot mønsteret: «Brutto driftsinntekter per innbygger» 174 339 kr (nr. 88 av 357 fra toppen; SSB tabell 12137). Mest særpreget næring: produksjon av drikkevarer, 13 % av arbeidsplassene, 116,4 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).

Analysen beskriver hva som henger sammen, ikke hva som er årsak. To tall kan følge hverandre fordi begge påvirkes av noe tredje, som størrelse, beliggenhet eller næringsliv. Tallene er fra siste år som finnes for hver kilde, så årene kan være forskjellige. Rangkorrelasjonen går fra −1 til 1; tall nær 1 betyr at kommunene ligger i omtrent samme rekkefølge på begge målene.

Hva forklarer plasseringen?

  • 1. Bø 11,0 % Liten kommune (2 609 innbyggere): ett selskap eller noen få personer kan flytte tallet mye. 75 % over medianen for kommunene.
  • 2. Lødingen 10,8 % Liten kommune (1 964 innbyggere): ett selskap eller noen få personer kan flytte tallet mye. 72 % over medianen for kommunene.
  • 3. Tydal 10,6 % Liten kommune (773 innbyggere): ett selskap eller noen få personer kan flytte tallet mye. 69 % over medianen for kommunene.
  • 355. Iveland 3,4 % Liten kommune (1 386 innbyggere): ett selskap eller noen få personer kan flytte tallet mye. 46 % under medianen for kommunene.
  • 356. Ullensaker 3,3 % 47 % under medianen for kommunene.
  • 357. Gjesdal 2,8 % 55 % under medianen for kommunene.
#Kommune Fylke Innbyggere andel 80 år og eldre
101 Hamarøyliten kommune Nordland 2 808 7,0 %
102 Eidskog Innlandet 6 103 7,0 %
103 Hjartdalliten kommune Telemark 1 638 7,0 %
104 Kvinnherad Vestland 13 236 7,0 %
105 Hvalerliten kommune Østfold 4 714 7,0 %
106 Nesbyenliten kommune Buskerud 3 234 7,0 %
107 Boknliten kommune Rogaland 907 6,9 %
108 Steinkjer Trøndelag 24 007 6,9 %
109 Tinn Telemark 5 515 6,9 %
110 Fauske Nordland 9 707 6,9 %
111 Smølaliten kommune Møre og Romsdal 2 141 6,9 %
112 Siljanliten kommune Telemark 2 377 6,9 %
113 Kragerø Telemark 10 378 6,9 %
114 Flakstadliten kommune Nordland 1 235 6,9 %
115 Sømnaliten kommune Nordland 2 006 6,9 %
116 Gjerstadliten kommune Agder 2 502 6,9 %
117 Øystre Slidreliten kommune Innlandet 3 347 6,9 %
118 Gulenliten kommune Vestland 2 301 6,9 %
119 Rauma Møre og Romsdal 7 195 6,9 %
120 Kongsvinger Innlandet 18 191 6,8 %
121 Utsiraliten kommune Rogaland 219 6,8 %
122 Etneliten kommune Vestland 4 115 6,8 %
123 Frostaliten kommune Trøndelag 2 667 6,8 %
124 Nord-Aurdal Innlandet 6 424 6,8 %
125 Vangliten kommune Innlandet 1 666 6,8 %
126 Skjervøyliten kommune Troms 2 802 6,8 %
127 Gildeskålliten kommune Nordland 2 024 6,8 %
128 Nord-Odalliten kommune Innlandet 4 978 6,7 %
129 Gloppen Vestland 5 976 6,7 %
130 Nordre Land Innlandet 6 510 6,7 %
131 Vinjeliten kommune Telemark 3 829 6,7 %
132 Steigenliten kommune Nordland 2 679 6,7 %
133 Berlevågliten kommune Finnmark 864 6,7 %
134 Sør-Fronliten kommune Innlandet 3 108 6,7 %
135 Flåliten kommune Buskerud 1 122 6,7 %
136 Vefsn Nordland 13 481 6,7 %
137 Oppdal Trøndelag 7 421 6,7 %
138 Herøy (Nordland)liten kommune Nordland 1 874 6,7 %
139 Meløy Nordland 6 074 6,7 %
140 Vaksdalliten kommune Vestland 3 899 6,6 %
141 Ørland Trøndelag 10 706 6,6 %
142 Hadsel Nordland 8 374 6,6 %
143 Voss Vestland 16 438 6,6 %
144 Risør Agder 6 683 6,6 %
145 Luster Vestland 5 478 6,6 %
146 Sunndal Møre og Romsdal 7 094 6,6 %
147 Modalenliten kommune Vestland 397 6,5 %
148 Gran Innlandet 13 689 6,5 %
149 Saudaliten kommune Rogaland 4 603 6,5 %
150 Saltdalliten kommune Nordland 4 865 6,5 %