Flest og færrest konkurser per innbygger

Analyse: hvorfor ligger noen øverst og andre nederst?

Vi har sammenlignet konkurser per 1 000 innbyggere med alle de andre kommunetallene vi har, fra SSB, FHI og Brønnøysundregistrene. Under står de tallene som henger tettest sammen med konkurser per 1 000 innbyggere i hele landet, og hva som kjennetegner kommunene øverst og nederst på de samme tallene.

Mønsteret i hele landet

• Kommuner som ligger høyt på «Nye konkurser og avviklinger per 1 000 aksjeselskaper», ligger oftest også høyt på konkurser per 1 000 innbyggere (middels samvariasjon, rangkorrelasjon 0,33 over 357 kommuner; Brønnøysundregistrene, egne beregninger).
• Kommuner som ligger høyt på «Folketall 1. januar», ligger oftest også høyt på konkurser per 1 000 innbyggere (svak samvariasjon, rangkorrelasjon 0,30 over 357 kommuner; SSB tabell 11342).
• Kommuner som ligger høyt på «Sentralitet (SSBs sentralitetsindeks, 6 er mest sentral)», ligger oftest også høyt på konkurser per 1 000 innbyggere (svak samvariasjon, rangkorrelasjon 0,29 over 357 kommuner; SSB, sentralitetsindeksen).
• Kommuner som ligger høyt på «Netto driftsutgifter per innbygger», ligger oftest lavt på konkurser per 1 000 innbyggere (svak samvariasjon, rangkorrelasjon −0,28 over 357 kommuner; SSB tabell 12137).

De øverste og nederste

• Nr. 1 Træna (4,32 per 1 000) Passer med mønsteret: «Nye konkurser og avviklinger per 1 000 aksjeselskaper» 23,81 per 1 000 (nr. 4 av 357 fra toppen; Brønnøysundregistrene, egne beregninger). Går mot mønsteret: «Netto driftsutgifter per innbygger» 153 804 kr (nr. 15 av 357 fra toppen; SSB tabell 12137). Mest særpreget næring: fiske, fangst og akvakultur, 17 % av arbeidsplassene, 20,6 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
• Nr. 2 Gol (3,89 per 1 000) Passer med mønsteret: «Nye konkurser og avviklinger per 1 000 aksjeselskaper» 22,94 per 1 000 (nr. 5 av 357 fra toppen; Brønnøysundregistrene, egne beregninger); «Sentralitet (SSBs sentralitetsindeks, 6 er mest sentral)» 3 (nr. 81 av 357 fra toppen; SSB, sentralitetsindeksen). Mest særpreget næring: overnattingsvirksomhet, 6 % av arbeidsplassene, 5,8 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
• Nr. 3 Værøy (2,95 per 1 000) Passer med mønsteret: «Nye konkurser og avviklinger per 1 000 aksjeselskaper» 14,49 per 1 000 (nr. 18 av 357 fra toppen; Brønnøysundregistrene, egne beregninger). Går mot mønsteret: «Netto driftsutgifter per innbygger» 146 659 kr (nr. 23 av 357 fra toppen; SSB tabell 12137). Mest særpreget næring: produksjon av nærings- og nytelsesmidler, 31 % av arbeidsplassene, 18,7 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
• Nr. 357 Nesseby (0,00 per 1 000, blant de laveste) Passer med mønsteret: «Folketall 1. januar» 874 (nr. 342 av 357 fra toppen; SSB tabell 11342); «Netto driftsutgifter per innbygger» 152 261 kr (nr. 19 av 357 fra toppen; SSB tabell 12137). Mest særpreget næring: fiske, fangst og akvakultur, 8 % av arbeidsplassene, 10,6 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
• Nr. 356 Berlevåg (0,00 per 1 000, blant de laveste) Passer med mønsteret: «Folketall 1. januar» 864 (nr. 343 av 357 fra toppen; SSB tabell 11342); «Netto driftsutgifter per innbygger» 131 259 kr (nr. 44 av 357 fra toppen; SSB tabell 12137). Mest særpreget næring: fiske, fangst og akvakultur, 17 % av arbeidsplassene, 21,4 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
• Nr. 355 Gamvik (0,00 per 1 000, blant de laveste) Passer med mønsteret: «Folketall 1. januar» 1 019 (nr. 334 av 357 fra toppen; SSB tabell 11342); «Netto driftsutgifter per innbygger» 117 934 kr (nr. 75 av 357 fra toppen; SSB tabell 12137). Mest særpreget næring: fiske, fangst og akvakultur, 30 % av arbeidsplassene, 37,6 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).

Analysen beskriver hva som henger sammen, ikke hva som er årsak. To tall kan følge hverandre fordi begge påvirkes av noe tredje, som størrelse, beliggenhet eller næringsliv. Tallene er fra siste år som finnes for hver kilde, så årene kan være forskjellige. Rangkorrelasjonen går fra −1 til 1; tall nær 1 betyr at kommunene ligger i omtrent samme rekkefølge på begge målene.