Rikeste og fattigste kommuner

Analyse: hvorfor ligger noen øverst og andre nederst?

Vi har sammenlignet gjennomsnittlig bruttoinntekt med alle de andre kommunetallene vi har, fra SSB, FHI og Brønnøysundregistrene. Under står de tallene som henger tettest sammen med gjennomsnittlig bruttoinntekt i hele landet, og hva som kjennetegner kommunene øverst og nederst på de samme tallene.

Mønsteret i hele landet

• Kommuner som ligger høyt på «Uføretrygdede 20–66 år (standardisert)», ligger oftest lavt på gjennomsnittlig bruttoinntekt (sterk samvariasjon, rangkorrelasjon −0,68 over 183 kommuner; FHI indikator 787).
• Kommuner som ligger høyt på «Gjennomsnittlig kvadratmeterpris for brukte boliger», ligger oftest også høyt på gjennomsnittlig bruttoinntekt (sterk samvariasjon, rangkorrelasjon 0,60 over 183 kommuner; SSB tabell 14545).
• Kommuner som ligger høyt på «Andel 67 år og eldre», ligger oftest lavt på gjennomsnittlig bruttoinntekt (sterk samvariasjon, rangkorrelasjon −0,59 over 183 kommuner; SSB tabell 11805).
• Kommuner som ligger høyt på «Sysselsatte, andel av 20–66 år», ligger oftest også høyt på gjennomsnittlig bruttoinntekt (sterk samvariasjon, rangkorrelasjon 0,59 over 183 kommuner; SSB tabell 11618).

De øverste og nederste

• Nr. 1 Bærum (854 900 kr) Passer med mønsteret: «Uføretrygdede 20–66 år (standardisert)» 4,7 % (nr. 357 av 357 fra toppen; FHI indikator 787); «Gjennomsnittlig kvadratmeterpris for brukte boliger» 76 793 kr (nr. 2 av 278 fra toppen; SSB tabell 14545); «Andel 67 år og eldre» 16,7 % (nr. 305 av 357 fra toppen; SSB tabell 11805). Mest særpreget næring: arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet, og teknisk prøving og analyse, 7 % av arbeidsplassene, 3,4 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
• Nr. 2 Austevoll (808 600 kr) Passer med mønsteret: «Sysselsatte, andel av 20–66 år» 83,3 % (nr. 4 av 357 fra toppen; SSB tabell 11618); «Uføretrygdede 20–66 år (standardisert)» 7,4 % (nr. 333 av 357 fra toppen; FHI indikator 787); «Andel 67 år og eldre» 17,9 % (nr. 285 av 357 fra toppen; SSB tabell 11805). Mest særpreget næring: fiske, fangst og akvakultur, 23 % av arbeidsplassene, 28,3 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
• Nr. 3 Sola (747 400 kr) Passer med mønsteret: «Uføretrygdede 20–66 år (standardisert)» 6,6 % (nr. 352 av 357 fra toppen; FHI indikator 787); «Andel 67 år og eldre» 13,0 % (nr. 350 av 357 fra toppen; SSB tabell 11805); «Gjennomsnittlig kvadratmeterpris for brukte boliger» 48 597 kr (nr. 17 av 278 fra toppen; SSB tabell 14545). Mest særpreget næring: tjenester tilknyttet bergverksdrift og utvinning, 33 % av arbeidsplassene, 26,4 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
• Nr. 183 Sel (478 800 kr, blant de laveste) Passer med mønsteret: «Andel 67 år og eldre» 25,3 % (nr. 47 av 357 fra toppen; SSB tabell 11805); «Gjennomsnittlig kvadratmeterpris for brukte boliger» 17 024 kr (nr. 231 av 278 fra toppen; SSB tabell 14545). Mest særpreget næring: landtransport og rørtransport, 5 % av arbeidsplassene, 2,2 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
• Nr. 182 Søndre Land (506 400 kr, blant de laveste) Passer med mønsteret: «Uføretrygdede 20–66 år (standardisert)» 19,0 % (nr. 2 av 357 fra toppen; FHI indikator 787); «Sysselsatte, andel av 20–66 år» 67,1 % (nr. 354 av 357 fra toppen; SSB tabell 11618); «Gjennomsnittlig kvadratmeterpris for brukte boliger» 14 254 kr (nr. 259 av 278 fra toppen; SSB tabell 14545). Mest særpreget næring: jordbruk og tjenester tilknyttet jordbruk, jakt og viltstell, 6 % av arbeidsplassene, 4,5 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
• Nr. 181 Åsnes (513 600 kr, blant de laveste) Passer med mønsteret: «Uføretrygdede 20–66 år (standardisert)» 17,9 % (nr. 7 av 357 fra toppen; FHI indikator 787); «Sysselsatte, andel av 20–66 år» 68,7 % (nr. 346 av 357 fra toppen; SSB tabell 11618); «Andel 67 år og eldre» 26,6 % (nr. 33 av 357 fra toppen; SSB tabell 11805). Mest særpreget næring: skogbruk og tjenester tilknyttet skogbruk, 5 % av arbeidsplassene, 23,2 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).

Analysen beskriver hva som henger sammen, ikke hva som er årsak. To tall kan følge hverandre fordi begge påvirkes av noe tredje, som størrelse, beliggenhet eller næringsliv. Tallene er fra siste år som finnes for hver kilde, så årene kan være forskjellige. Rangkorrelasjonen går fra −1 til 1; tall nær 1 betyr at kommunene ligger i omtrent samme rekkefølge på begge målene.