Språk:NO / EN
Statistikk

Høyest og lavest arbeidsledighet

Registrerte helt ledige som andel av arbeidsstyrken i kommunen.

Trysil har høyest arbeidsledighet av landets kommuner med 3,2 % (2025). Lavest er Stord med 0,4 %. Kilde: SSB, tabell 13563, bearbeidet av Morning Analytics 2. november 2026.

Last ned tabellen (CSV) Delingsbilde (PNG)

3,2 %Høyest: Trysil
1,5 %Median for kommunene
0,4 %Lavest: Stord

Analyse: hvorfor ligger noen øverst og andre nederst?

Vi har sammenlignet arbeidsledighet med alle de andre kommunetallene vi har, fra SSB, FHI og Brønnøysundregistrene. Under står de tallene som henger tettest sammen med arbeidsledighet i hele landet, og hva som kjennetegner kommunene øverst og nederst på de samme tallene.

Mønsteret i hele landet

  • Kommuner som ligger høyt på «Sentralitet (SSBs sentralitetsindeks, 6 er mest sentral)», ligger oftest også høyt på arbeidsledighet (sterk samvariasjon, rangkorrelasjon 0,51 over 183 kommuner; SSB, sentralitetsindeksen).
  • Kommuner som ligger høyt på «Framskrevet befolkningsvekst til 2050 (hovedalternativet)», ligger oftest også høyt på arbeidsledighet (middels samvariasjon, rangkorrelasjon 0,41 over 183 kommuner; SSB tabell 14746).
  • Kommuner som ligger høyt på «Netto driftsutgifter per innbygger», ligger oftest lavt på arbeidsledighet (middels samvariasjon, rangkorrelasjon −0,39 over 183 kommuner; SSB tabell 12137).
  • Kommuner som ligger høyt på «Brutto driftsinntekter per innbygger», ligger oftest lavt på arbeidsledighet (middels samvariasjon, rangkorrelasjon −0,37 over 183 kommuner; SSB tabell 12137).

De øverste og nederste

  • Nr. 1 Trysil (3,2 %) Kommunen skiller seg ikke tydelig ut på tallene som ellers henger sammen med målet. Forklaringen ligger trolig i noe vi ikke har tall for. Går mot mønsteret: «Framskrevet befolkningsvekst til 2050 (hovedalternativet)» −8,4 % (nr. 331 av 357 fra toppen; SSB tabell 14746). Mest særpreget næring: sports- og fritidsaktiviteter og drift av fornøyelsesetablissementer, 7 % av arbeidsplassene, 6,9 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 2 Gloppen (2,9 %) Kommunen skiller seg ikke tydelig ut på tallene som ellers henger sammen med målet. Forklaringen ligger trolig i noe vi ikke har tall for. Går mot mønsteret: «Framskrevet befolkningsvekst til 2050 (hovedalternativet)» −4,0 % (nr. 286 av 357 fra toppen; SSB tabell 14746). Mest særpreget næring: jordbruk og tjenester tilknyttet jordbruk, jakt og viltstell, 7 % av arbeidsplassene, 5,2 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 3 Ullensaker (2,9 %) Passer med mønsteret: «Sentralitet (SSBs sentralitetsindeks, 6 er mest sentral)» 5 (nr. 6 av 357 fra toppen; SSB, sentralitetsindeksen); «Framskrevet befolkningsvekst til 2050 (hovedalternativet)» 31,7 % (nr. 7 av 357 fra toppen; SSB tabell 14746); «Netto driftsutgifter per innbygger» 72 906 kr (nr. 348 av 357 fra toppen; SSB tabell 12137). Mest særpreget næring: lufttransport, 9 % av arbeidsplassene, 43,6 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 183 Stord (0,4 %, blant de laveste) Kommunen skiller seg ikke tydelig ut på tallene som ellers henger sammen med målet. Forklaringen ligger trolig i noe vi ikke har tall for. Går mot mønsteret: «Sentralitet (SSBs sentralitetsindeks, 6 er mest sentral)» 3 (nr. 81 av 357 fra toppen; SSB, sentralitetsindeksen). Mest særpreget næring: produksjon av andre transportmidler, 22 % av arbeidsplassene, 39,5 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 182 Senja (0,6 %, blant de laveste) Passer med mønsteret: «Framskrevet befolkningsvekst til 2050 (hovedalternativet)» −3,0 % (nr. 270 av 357 fra toppen; SSB tabell 14746). Mest særpreget næring: fiske, fangst og akvakultur, 9 % av arbeidsplassene, 11,2 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 181 Gausdal (0,7 %, blant de laveste) Passer med mønsteret: «Framskrevet befolkningsvekst til 2050 (hovedalternativet)» −4,0 % (nr. 287 av 357 fra toppen; SSB tabell 14746). Går mot mønsteret: «Sentralitet (SSBs sentralitetsindeks, 6 er mest sentral)» 3 (nr. 81 av 357 fra toppen; SSB, sentralitetsindeksen). Mest særpreget næring: produksjon av trelast og varer av tre, kork, strå og flettematerialer, unntatt møbler, 6 % av arbeidsplassene, 15,6 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).

Analysen beskriver hva som henger sammen, ikke hva som er årsak. To tall kan følge hverandre fordi begge påvirkes av noe tredje, som størrelse, beliggenhet eller næringsliv. Tallene er fra siste år som finnes for hver kilde, så årene kan være forskjellige. Rangkorrelasjonen går fra −1 til 1; tall nær 1 betyr at kommunene ligger i omtrent samme rekkefølge på begge målene.

Hva forklarer plasseringen?

  • 1. Trysil 3,2 % 121 % over medianen for kommunene.
  • 2. Gloppen 2,9 % 99 % over medianen for kommunene.
  • 3. Ullensaker 2,9 % 98 % over medianen for kommunene.
  • 181. Gausdal 0,7 % 53 % under medianen for kommunene.
  • 182. Senja 0,6 % 60 % under medianen for kommunene.
  • 183. Stord 0,4 % 70 % under medianen for kommunene.
#Kommune Fylke Innbyggere arbeidsledighet
1 Trysil Innlandet 6 474 3,2 %
2 Gloppen Vestland 5 976 2,9 %
3 Ullensaker Akershus 45 982 2,9 %
4 Ås Akershus 22 725 2,8 %
5 Sarpsborg Østfold 60 614 2,8 %
6 Lørenskog Akershus 51 511 2,7 %
7 Fredrikstad Østfold 86 243 2,5 %
8 Horten Vestfold 28 173 2,4 %
9 Halden Østfold 32 082 2,4 %
10 Moss Østfold 53 207 2,4 %
11 Drammen Buskerud 106 013 2,4 %
12 Risør Agder 6 683 2,3 %
13 Oslo Oslo - Oslove 728 714 2,3 %
14 Nesodden Akershus 21 005 2,2 %
15 Årdal Vestland 5 178 2,2 %
16 Heim Trøndelag - Trööndelage 6 075 2,2 %
17 Lillestrøm Akershus 96 771 2,2 %
18 Aurskog-Høland Akershus 18 458 2,2 %
19 Lillesand Agder 11 822 2,2 %
20 Nordre Follo Akershus 65 381 2,2 %
21 Porsgrunn Telemark 37 435 2,1 %
22 Eidsvoll Akershus 28 739 2,1 %
23 Rælingen Akershus 20 904 2,1 %
24 Nannestad Akershus 16 662 2,1 %
25 Steinkjer Trøndelag - Trööndelage 24 007 2,0 %
26 Ringerike Buskerud 31 942 2,0 %
27 Nome Telemark 6 529 2,0 %
28 Kragerø Telemark 10 378 2,0 %
29 Tønsberg Vestfold 60 246 2,0 %
30 Søndre Land Innlandet 5 603 2,0 %
31 Råde Østfold 7 892 2,0 %
32 Indre Østfold Østfold 47 943 2,0 %
33 Sunndal Møre og Romsdal 7 094 2,0 %
34 Tvedestrand Agder 6 430 2,0 %
35 Bamble Telemark 14 267 2,0 %
36 Nærøysund Trøndelag - Trööndelage 9 920 2,0 %
37 Skien Telemark 56 906 2,0 %
38 Eidskog Innlandet 6 103 2,0 %
39 Midt-Telemark Telemark 11 157 1,9 %
40 Enebakk Akershus 11 697 1,9 %
41 Modum Buskerud 14 776 1,9 %
42 Surnadal Møre og Romsdal 5 982 1,9 %
43 Gjøvik Innlandet 31 350 1,9 %
44 Hole Buskerud 7 205 1,9 %
45 Sandnes Rogaland 85 785 1,9 %
46 Indre Fosen Trøndelag - Trööndelage 10 006 1,9 %
47 Nes Akershus 24 948 1,9 %
48 Orkland Trøndelag - Trööndelage 18 840 1,8 %
49 Stavanger Rogaland 151 669 1,8 %
50 Lier Buskerud 28 797 1,8 %

Ikke rangert fordi kommunen har under 5 000 innbyggere, der noen få personer kan flytte tallet mye (174): Alvdal (0,7 %), Andøy (0,7 %), Aremark (1,5 %), Askvoll (1,1 %), Aukra (1,0 %), Aure (1,2 %), Aurland (1,6 %), Austrheim (1,5 %), Bardu (0,4 %), Beiarn (0,9 %), Berlevåg (2,2 %), Bindal (1,7 %), Bjerkreim (1,0 %), Bokn (1,8 %), Bremanger (0,7 %), Bygland (1,2 %), Bykle (1,4 %), Båtsfjord (2,4 %), Bø (0,8 %), Dovre (0,3 %), Drangedal (1,3 %), Dyrøy (1,9 %), Dønna (0,9 %), Eidfjord (2,3 %), Engerdal (2,0 %), Etne (1,0 %), Etnedal (0,8 %), Evenes (0,9 %), Evje og Hornnes (1,8 %), Fedje (2,4 %), Fitjar (0,6 %), Fjaler (0,8 %), Fjord (0,5 %), Flakstad (2,8 %), Flatanger (1,2 %), Flesberg (1,6 %), Flå (1,4 %), Folldal (0,4 %), Frosta (1,8 %), Fyresdal (1,7 %) …