Språk:NO / EN
Statistikk

Høyest og lavest arbeidsledighet

Registrerte helt ledige som andel av arbeidsstyrken i kommunen.

Trysil har høyest arbeidsledighet av landets kommuner med 3,2 % (2025). Lavest er Stord med 0,4 %. Kilde: SSB, tabell 13563, bearbeidet av Morning Analytics 4. november 2026.

Last ned tabellen (CSV) Delingsbilde (PNG)

3,2 %Høyest: Trysil
1,5 %Median for kommunene
0,4 %Lavest: Stord

Bildet i tall

Stolpene viser de ti høyeste og de ti laveste av 183 kommuner. Den stiplede streken er medianen for alle kommunene.

Høyest 10
TrysilTrysil3,2 %GloppenGloppen2,9 %UllensakerUllensaker2,9 %ÅsÅs2,8 %SarpsborgSarpsborg2,8 %LørenskogLørenskog2,7 %FredrikstadFredrikstad2,5 %HortenHorten2,4 %HaldenHalden2,4 %MossMoss2,4 %
Lavest 10
StordStord0,4 %SenjaSenja0,6 %GausdalGausdal0,7 %SveioSveio0,7 %AustevollAustevoll0,8 %Midtre GauldalMidtre Gauldal0,8 %HarstadHarstad0,8 %MålselvMålselv0,8 %RørosRøros0,8 %Nord-FronNord-Fron0,8 %
Slik fordeler 183 kommuner seg
0,4 % – 0,7 %: 20,7 % – 0,9 %: 200,9 % – 1,1 %: 271,1 % – 1,4 %: 301,4 % – 1,6 %: 301,6 % – 1,8 %: 251,8 % – 2,1 %: 252,1 % – 2,3 %: 132,3 % – 2,5 %: 52,5 % – 2,8 %: 12,8 % – 3,0 %: 43,0 % – 3,2 %: 10,4 %3,2 %arbeidsledighet →

Hver stolpe er antall kommuner i et verdiintervall. Den stiplede streken er medianen. Hold over en stolpe for å se intervallet.

Analyse: hvorfor ligger noen øverst og andre nederst?

Vi har sammenlignet arbeidsledighet med alle de andre kommunetallene vi har, fra SSB, FHI og Brønnøysundregistrene. Under står de tallene som henger tettest sammen med arbeidsledighet i hele landet, og hva som kjennetegner kommunene øverst og nederst på de samme tallene.

Mønsteret i hele landet

  • Kommuner som ligger høyt på «Sentralitet (SSBs sentralitetsindeks, 6 er mest sentral)», ligger oftest også høyt på arbeidsledighet (sterk samvariasjon, rangkorrelasjon 0,51 over 183 kommuner; SSB, sentralitetsindeksen).
  • Kommuner som ligger høyt på «Framskrevet befolkningsvekst til 2050 (hovedalternativet)», ligger oftest også høyt på arbeidsledighet (middels samvariasjon, rangkorrelasjon 0,41 over 183 kommuner; SSB tabell 14746).
  • Kommuner som ligger høyt på «Netto driftsutgifter per innbygger», ligger oftest lavt på arbeidsledighet (middels samvariasjon, rangkorrelasjon −0,39 over 183 kommuner; SSB tabell 12137).
  • Kommuner som ligger høyt på «Brutto driftsinntekter per innbygger», ligger oftest lavt på arbeidsledighet (middels samvariasjon, rangkorrelasjon −0,37 over 183 kommuner; SSB tabell 12137).

De øverste og nederste

  • Nr. 1 Trysil (3,2 %) Kommunen skiller seg ikke tydelig ut på tallene som ellers henger sammen med målet. Forklaringen ligger trolig i noe vi ikke har tall for. Går mot mønsteret: «Framskrevet befolkningsvekst til 2050 (hovedalternativet)» −8,4 % (nr. 331 av 357 fra toppen; SSB tabell 14746). Mest særpreget næring: sports- og fritidsaktiviteter og drift av fornøyelsesetablissementer, 7 % av arbeidsplassene, 6,9 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 2 Gloppen (2,9 %) Kommunen skiller seg ikke tydelig ut på tallene som ellers henger sammen med målet. Forklaringen ligger trolig i noe vi ikke har tall for. Går mot mønsteret: «Framskrevet befolkningsvekst til 2050 (hovedalternativet)» −4,0 % (nr. 286 av 357 fra toppen; SSB tabell 14746). Mest særpreget næring: jordbruk og tjenester tilknyttet jordbruk, jakt og viltstell, 7 % av arbeidsplassene, 5,2 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 3 Ullensaker (2,9 %) Passer med mønsteret: «Sentralitet (SSBs sentralitetsindeks, 6 er mest sentral)» 5 (nr. 6 av 357 fra toppen; SSB, sentralitetsindeksen); «Framskrevet befolkningsvekst til 2050 (hovedalternativet)» 31,7 % (nr. 7 av 357 fra toppen; SSB tabell 14746); «Netto driftsutgifter per innbygger» 72 906 kr (nr. 348 av 357 fra toppen; SSB tabell 12137). Mest særpreget næring: lufttransport, 9 % av arbeidsplassene, 43,6 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 183 Stord (0,4 %, blant de laveste) Kommunen skiller seg ikke tydelig ut på tallene som ellers henger sammen med målet. Forklaringen ligger trolig i noe vi ikke har tall for. Går mot mønsteret: «Sentralitet (SSBs sentralitetsindeks, 6 er mest sentral)» 3 (nr. 81 av 357 fra toppen; SSB, sentralitetsindeksen). Mest særpreget næring: produksjon av andre transportmidler, 22 % av arbeidsplassene, 39,5 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 182 Senja (0,6 %, blant de laveste) Passer med mønsteret: «Framskrevet befolkningsvekst til 2050 (hovedalternativet)» −3,0 % (nr. 270 av 357 fra toppen; SSB tabell 14746). Mest særpreget næring: fiske, fangst og akvakultur, 9 % av arbeidsplassene, 11,2 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 181 Gausdal (0,7 %, blant de laveste) Passer med mønsteret: «Framskrevet befolkningsvekst til 2050 (hovedalternativet)» −4,0 % (nr. 287 av 357 fra toppen; SSB tabell 14746). Går mot mønsteret: «Sentralitet (SSBs sentralitetsindeks, 6 er mest sentral)» 3 (nr. 81 av 357 fra toppen; SSB, sentralitetsindeksen). Mest særpreget næring: produksjon av trelast og varer av tre, kork, strå og flettematerialer, unntatt møbler, 6 % av arbeidsplassene, 15,6 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).

Analysen beskriver hva som henger sammen, ikke hva som er årsak. To tall kan følge hverandre fordi begge påvirkes av noe tredje, som størrelse, beliggenhet eller næringsliv. Tallene er fra siste år som finnes for hver kilde, så årene kan være forskjellige. Rangkorrelasjonen går fra −1 til 1; tall nær 1 betyr at kommunene ligger i omtrent samme rekkefølge på begge målene.

Hva forklarer plasseringen?

  • 1. Trysil 3,2 % 121 % over medianen for kommunene.
  • 2. Gloppen 2,9 % 99 % over medianen for kommunene.
  • 3. Ullensaker 2,9 % 98 % over medianen for kommunene.
  • 181. Gausdal 0,7 % 53 % under medianen for kommunene.
  • 182. Senja 0,6 % 60 % under medianen for kommunene.
  • 183. Stord 0,4 % 70 % under medianen for kommunene.
#Kommune Fylke Innbyggere arbeidsledighet
101 Gjerdrum Akershus 7 478 1,4 %
102 Molde Møre og Romsdal 33 291 1,4 %
103 Nordre Land Innlandet 6 510 1,4 %
104 Østre Toten Innlandet 14 925 1,4 %
105 Larvik Vestfold 49 022 1,4 %
106 Ålesund Møre og Romsdal 59 663 1,4 %
107 Sel Innlandet 5 469 1,3 %
108 Løten Innlandet 7 951 1,3 %
109 Voss Vestland 16 438 1,3 %
110 Rakkestad Østfold 8 583 1,3 %
111 Askøy Vestland 30 600 1,3 %
112 Ørland Trøndelag 10 706 1,3 %
113 Alta Finnmark 22 074 1,3 %
114 Bjørnafjorden Vestland 26 753 1,3 %
115 Klepp Rogaland 21 444 1,3 %
116 Time Rogaland 20 461 1,3 %
117 Averøy Møre og Romsdal 6 007 1,3 %
118 Ringsaker Innlandet 36 199 1,3 %
119 Stange Innlandet 21 839 1,2 %
120 Hammerfest Finnmark 11 391 1,2 %
121 Strand Rogaland 13 959 1,2 %
122 Sortland Nordland 10 748 1,2 %
123 Frøya Trøndelag 5 794 1,2 %
124 Flekkefjord Agder 9 373 1,2 %
125 Kvinesdal Agder 6 242 1,2 %
126 Karmøy Rogaland 43 990 1,2 %
127 Herøy (Møre og Romsdal) Møre og Romsdal 9 003 1,2 %
128 Skaun Trøndelag 8 574 1,2 %
129 Haram Møre og Romsdal 9 460 1,2 %
130 Gran Innlandet 13 689 1,2 %
131 Fauske Nordland 9 707 1,2 %
132 Sykkylven Møre og Romsdal 7 626 1,1 %
133 Vestvågøy Nordland 11 606 1,1 %
134 Hå Rogaland 20 087 1,1 %
135 Tysvær Rogaland 11 750 1,1 %
136 Levanger Trøndelag 20 807 1,1 %
137 Osterøy Vestland 8 231 1,1 %
138 Vindafjord Rogaland 9 181 1,1 %
139 Hustadvika Møre og Romsdal 13 538 1,0 %
140 Farsund Agder 9 949 1,0 %
141 Sula Møre og Romsdal 9 798 1,0 %
142 Stryn Vestland 7 319 1,0 %
143 Nord-Aurdal Innlandet 6 424 1,0 %
144 Narvik Nordland 21 647 1,0 %
145 Bodø Nordland 53 638 1,0 %
146 Sør-Varanger Finnmark 9 947 1,0 %
147 Meløy Nordland 6 074 1,0 %
148 Kvam Vestland 8 490 1,0 %
149 Tinn Telemark 5 515 1,0 %
150 Tynset Innlandet 5 762 1,0 %

Ikke rangert fordi kommunen har under 5 000 innbyggere, der noen få personer kan flytte tallet mye (174): Alvdal (0,7 %), Andøy (0,7 %), Aremark (1,5 %), Askvoll (1,1 %), Aukra (1,0 %), Aure (1,2 %), Aurland (1,6 %), Austrheim (1,5 %), Bardu (0,4 %), Beiarn (0,9 %), Berlevåg (2,2 %), Bindal (1,7 %), Bjerkreim (1,0 %), Bokn (1,8 %), Bremanger (0,7 %), Bygland (1,2 %), Bykle (1,4 %), Båtsfjord (2,4 %), Bø (0,8 %), Dovre (0,3 %), Drangedal (1,3 %), Dyrøy (1,9 %), Dønna (0,9 %), Eidfjord (2,3 %), Engerdal (2,0 %), Etne (1,0 %), Etnedal (0,8 %), Evenes (0,9 %), Evje og Hornnes (1,8 %), Fedje (2,4 %), Fitjar (0,6 %), Fjaler (0,8 %), Fjord (0,5 %), Flakstad (2,8 %), Flatanger (1,2 %), Flesberg (1,6 %), Flå (1,4 %), Folldal (0,4 %), Frosta (1,8 %), Fyresdal (1,7 %) …