Språk:NO / EN
Statistikk

Raskest voksende arbeidsplasser

Endring i antall arbeidsplasser i kommunen, uansett hvor de ansatte bor.

Hamarøy har høyest endring i antall arbeidsplasser av landets kommuner med 48,5 % (2022). Lavest er Hyllestad med −17,6 %. Kilde: SSB, tabell 07984, bearbeidet av Morning Analytics 2. november 2026.

Last ned tabellen (CSV) Delingsbilde (PNG)

48,5 %Høyest: Hamarøy
1,0 %Median for kommunene
−17,6 %Lavest: Hyllestad

Endring fra 2018 til 2022. SSB-tabellen har ikke nyere tall for arbeidssted per kommune i den serien vi henter.

Analyse: hvorfor ligger noen øverst og andre nederst?

Vi har sammenlignet endring i antall arbeidsplasser med alle de andre kommunetallene vi har, fra SSB, FHI og Brønnøysundregistrene. Under står de tallene som henger tettest sammen med endring i antall arbeidsplasser i hele landet, og hva som kjennetegner kommunene øverst og nederst på de samme tallene.

Mønsteret i hele landet

  • Kommuner som ligger høyt på «Sentralitet (SSBs sentralitetsindeks, 6 er mest sentral)», ligger oftest også høyt på endring i antall arbeidsplasser (middels samvariasjon, rangkorrelasjon 0,45 over 355 kommuner; SSB, sentralitetsindeksen).
  • Kommuner som ligger høyt på «Folketall 1. januar», ligger oftest også høyt på endring i antall arbeidsplasser (middels samvariasjon, rangkorrelasjon 0,43 over 355 kommuner; SSB tabell 11342).
  • Kommuner som ligger høyt på «Brutto driftsinntekter per innbygger», ligger oftest lavt på endring i antall arbeidsplasser (middels samvariasjon, rangkorrelasjon −0,42 over 355 kommuner; SSB tabell 12137).
  • Kommuner som ligger høyt på «Bruttoinntekt per person 17 år og over, gjennomsnitt», ligger oftest også høyt på endring i antall arbeidsplasser (middels samvariasjon, rangkorrelasjon 0,42 over 355 kommuner; SSB tabell 03068).

De øverste og nederste

  • Nr. 1 Hamarøy (48,5 %) Kommunen skiller seg ikke tydelig ut på tallene som ellers henger sammen med målet. Forklaringen ligger trolig i noe vi ikke har tall for. Går mot mønsteret: «Bruttoinntekt per person 17 år og over, gjennomsnitt» 534 700 kr (nr. 292 av 357 fra toppen; SSB tabell 03068). Mest særpreget næring: produksjon av andre ikke-metallholdige mineralprodukter, 14 % av arbeidsplassene, 43,0 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 2 Froland (27,3 %) Passer med mønsteret: «Sentralitet (SSBs sentralitetsindeks, 6 er mest sentral)» 3 (nr. 81 av 357 fra toppen; SSB, sentralitetsindeksen). Mest særpreget næring: spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet, 10 % av arbeidsplassene, 2,2 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 3 Gjerstad (22,1 %) Kommunen skiller seg ikke tydelig ut på tallene som ellers henger sammen med målet. Forklaringen ligger trolig i noe vi ikke har tall for. Går mot mønsteret: «Bruttoinntekt per person 17 år og over, gjennomsnitt» 506 900 kr (nr. 339 av 357 fra toppen; SSB tabell 03068). Mest særpreget næring: arbeidskrafttjenester, 16 % av arbeidsplassene, 13,9 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 355 Hyllestad (−17,6 %, blant de laveste) Passer med mønsteret: «Folketall 1. januar» 1 275 (nr. 315 av 357 fra toppen; SSB tabell 11342); «Bruttoinntekt per person 17 år og over, gjennomsnitt» 530 000 kr (nr. 305 av 357 fra toppen; SSB tabell 03068); «Brutto driftsinntekter per innbygger» 184 722 kr (nr. 66 av 357 fra toppen; SSB tabell 12137). Mest særpreget næring: produksjon av andre transportmidler, 21 % av arbeidsplassene, 39,0 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 354 Etnedal (−16,0 %, blant de laveste) Passer med mønsteret: «Bruttoinntekt per person 17 år og over, gjennomsnitt» 460 300 kr (nr. 357 av 357 fra toppen; SSB tabell 03068); «Folketall 1. januar» 1 593 (nr. 302 av 357 fra toppen; SSB tabell 11342). Mest særpreget næring: jordbruk og tjenester tilknyttet jordbruk, jakt og viltstell, 9 % av arbeidsplassene, 7,2 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 353 Midtre Gauldal (−16,0 %, blant de laveste) Kommunen skiller seg ikke tydelig ut på tallene som ellers henger sammen med målet. Forklaringen ligger trolig i noe vi ikke har tall for. Mest særpreget næring: produksjon av trelast og varer av tre, kork, strå og flettematerialer, unntatt møbler, 7 % av arbeidsplassene, 18,6 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).

Analysen beskriver hva som henger sammen, ikke hva som er årsak. To tall kan følge hverandre fordi begge påvirkes av noe tredje, som størrelse, beliggenhet eller næringsliv. Tallene er fra siste år som finnes for hver kilde, så årene kan være forskjellige. Rangkorrelasjonen går fra −1 til 1; tall nær 1 betyr at kommunene ligger i omtrent samme rekkefølge på begge målene.

Hva forklarer plasseringen?

  • 1. Hamarøy 48,5 % Liten kommune (2 808 innbyggere): ett selskap eller noen få personer kan flytte tallet mye.
  • 2. Froland 27,3 % Ingen særlige forhold å merke seg.
  • 3. Gjerstad 22,1 % Liten kommune (2 502 innbyggere): ett selskap eller noen få personer kan flytte tallet mye.
  • 353. Midtre Gauldal −16,0 % Ingen særlige forhold å merke seg.
  • 354. Etnedal −16,0 % Liten kommune (1 593 innbyggere): ett selskap eller noen få personer kan flytte tallet mye. Under 1 000 arbeidsplasser, så små endringer gir store prosenter.
  • 355. Hyllestad −17,6 % Liten kommune (1 275 innbyggere): ett selskap eller noen få personer kan flytte tallet mye. Under 1 000 arbeidsplasser, så små endringer gir store prosenter.
#Kommune Fylke Innbyggere endring i antall arbeidsplasser
101 Stad Vestland 9 616 4,0 %
102 Krødsheradliten kommune Buskerud 2 276 3,9 %
103 Aurskog-Høland Akershus 18 458 3,9 %
104 Tønsberg Vestfold 60 246 3,9 %
105 Oppdal Trøndelag - Trööndelage 7 421 3,8 %
106 Narvik Nordland - Nordlánnda 21 647 3,8 %
107 Stjørdal Trøndelag - Trööndelage 25 108 3,7 %
108 Beiarnliten kommune · få arbeidsplasser Nordland - Nordlánnda 1 032 3,7 %
109 Arendal Agder 46 603 3,7 %
110 Stord Vestland 19 276 3,6 %
111 Andøyliten kommune Nordland - Nordlánnda 4 525 3,6 %
112 Averøy Møre og Romsdal 6 007 3,6 %
113 Nes Akershus 24 948 3,6 %
114 Sandefjord Vestfold 67 062 3,6 %
115 Gran Innlandet 13 689 3,5 %
116 Tromsø Troms - Romsa - Tromssa 79 943 3,5 %
117 Indre Østfold Østfold 47 943 3,5 %
118 Kvinesdal Agder 6 242 3,5 %
119 Sarpsborg Østfold 60 614 3,4 %
120 Sør-Odal Innlandet 8 165 3,4 %
121 Nittedal Akershus 26 032 3,2 %
122 Tynset Innlandet 5 762 3,2 %
123 Melhus Trøndelag - Trööndelage 17 828 3,1 %
124 Holtålenliten kommune · få arbeidsplasser Trøndelag - Trööndelage 2 037 3,1 %
125 Sokndalliten kommune Rogaland 3 356 3,0 %
126 Ringebuliten kommune Innlandet 4 497 2,9 %
127 Inderøy Trøndelag - Trööndelage 7 066 2,9 %
128 Gjøvik Innlandet 31 350 2,9 %
129 Halden Østfold 32 082 2,9 %
130 Bodø Nordland - Nordlánnda 53 638 2,9 %
131 Hamar Innlandet 33 817 2,9 %
132 Brønnøy Nordland - Nordlánnda 7 841 2,8 %
133 Skien Telemark 56 906 2,7 %
134 Gjesdal Rogaland 12 715 2,5 %
135 Ørland Trøndelag - Trööndelage 10 706 2,5 %
136 Hadsel Nordland - Nordlánnda 8 374 2,5 %
137 Austevoll Vestland 5 515 2,5 %
138 Golliten kommune Buskerud 4 902 2,4 %
139 Harstad Troms - Romsa - Tromssa 25 204 2,4 %
140 Ørsta Møre og Romsdal 11 068 2,3 %
141 Seljordliten kommune Telemark 2 959 2,3 %
142 Solundliten kommune · få arbeidsplasser Vestland 742 2,3 %
143 Vinjeliten kommune Telemark 3 829 2,3 %
144 Ulstein Møre og Romsdal 8 958 2,2 %
145 Sogndal Vestland 12 552 2,2 %
146 Aremarkliten kommune · få arbeidsplasser Østfold 1 354 2,2 %
147 Eidskog Innlandet 6 103 2,2 %
148 Rælingen Akershus 20 904 2,1 %
149 Skaun Trøndelag - Trööndelage 8 574 2,1 %
150 Vestvågøy Nordland - Nordlánnda 11 606 2,1 %

Ikke tilgjengelig for 2 kommuner (skjult av kilden, for små tall eller ikke målt): Ålesund, Haram