Raskest voksende arbeidsplasser

Endring i antall arbeidsplasser i kommunen, uansett hvor de ansatte bor.

Hamarøy har høyest endring i antall arbeidsplasser av landets kommuner med 48,5 % (2022). Lavest er Hyllestad med −17,6 %. Kilde: SSB, tabell 07984, bearbeidet av Morning Analytics 5. november 2026.

Last ned tabellen (CSV) Delingsbilde (PNG)

48,5 %Høyest: Hamarøy
1,0 %Median for kommunene
−17,6 %Lavest: Hyllestad

Endring fra 2018 til 2022. SSB-tabellen har ikke nyere tall for arbeidssted per kommune i den serien vi henter.

Bildet i tall

Stolpene viser de ti høyeste og de ti laveste av 355 kommuner. Den stiplede streken er medianen for alle kommunene.

Høyest 10
HamarøyHamarøy48,5 %FrolandFroland27,3 %GjerstadGjerstad22,1 %FlatangerFlatanger22,1 %KvænangenKvænangen20,0 %EvenesEvenes19,7 %HurdalHurdal19,3 %VestbyVestby19,0 %FlåFlå18,8 %ÅsÅs17,3 %
Lavest 10
HyllestadHyllestad−17,6 %EtnedalEtnedal−16,0 %Midtre GauldalMidtre Gauldal−16,0 %LebesbyLebesby−14,1 %SelSel−11,7 %FolldalFolldal−11,6 %TolgaTolga−10,8 %VevelstadVevelstad−10,6 %LavangenLavangen−10,4 %IvelandIveland−9,9 %
Slik fordeler 355 kommuner seg
−17,6 % – −12,1 %: 4−12,1 % – −6,5 %: 30−6,5 % – −1,0 %: 91−1,0 % – 4,5 %: 1434,5 % – 10,0 %: 6110,0 % – 15,5 %: 1515,5 % – 21,0 %: 721,0 % – 26,5 %: 226,5 % – 32,0 %: 132,0 % – 37,5 %: 037,5 % – 43,0 %: 043,0 % – 48,5 %: 1−17,6 %48,5 %endring i antall arbeidsplasser →

Hver stolpe er antall kommuner i et verdiintervall. Den stiplede streken er medianen. Hold over en stolpe for å se intervallet.

Analyse: hvorfor ligger noen øverst og andre nederst?

Vi har sammenlignet endring i antall arbeidsplasser med alle de andre kommunetallene vi har, fra SSB, FHI og Brønnøysundregistrene. Under står de tallene som henger tettest sammen med endring i antall arbeidsplasser i hele landet, og hva som kjennetegner kommunene øverst og nederst på de samme tallene.

Mønsteret i hele landet

De øverste og nederste

  • Nr. 1 Hamarøy (48,5 %) Kommunen skiller seg ikke tydelig ut på tallene som ellers henger sammen med målet. Forklaringen ligger trolig i noe vi ikke har tall for. Går mot mønsteret: «Andel 67 år og eldre» 24,8 % (nr. 60 av 357 fra toppen; SSB tabell 11805). Mest særpreget næring: produksjon av andre ikke-metallholdige mineralprodukter, 14 % av arbeidsplassene, 43,0 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 2 Froland (27,3 %) Passer med mønsteret: «Andel 67 år og eldre» 16,0 % (nr. 321 av 357 fra toppen; SSB tabell 11805); «Sentralitet (SSBs sentralitetsindeks, 6 er mest sentral)» 3 (nr. 81 av 357 fra toppen; SSB, sentralitetsindeksen). Mest særpreget næring: spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet, 10 % av arbeidsplassene, 2,2 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 3 Gjerstad (22,1 %) Kommunen skiller seg ikke tydelig ut på tallene som ellers henger sammen med målet. Forklaringen ligger trolig i noe vi ikke har tall for. Går mot mønsteret: «Gjennomsnittlig kvadratmeterpris for brukte boliger» 18 549 kr (nr. 213 av 278 fra toppen; SSB tabell 14545). Mest særpreget næring: arbeidskrafttjenester, 16 % av arbeidsplassene, 13,9 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 355 Hyllestad (−17,6 %, blant de laveste) Passer med mønsteret: «Andel 67 år og eldre» 26,5 % (nr. 34 av 357 fra toppen; SSB tabell 11805); «Folketall 1. januar» 1 275 (nr. 315 av 357 fra toppen; SSB tabell 11342). Mest særpreget næring: produksjon av andre transportmidler, 21 % av arbeidsplassene, 39,0 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 354 Etnedal (−16,0 %, blant de laveste) Passer med mønsteret: «Folketall 1. januar» 1 593 (nr. 302 av 357 fra toppen; SSB tabell 11342). Mest særpreget næring: jordbruk og tjenester tilknyttet jordbruk, jakt og viltstell, 9 % av arbeidsplassene, 7,2 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 353 Midtre Gauldal (−16,0 %, blant de laveste) Kommunen skiller seg ikke tydelig ut på tallene som ellers henger sammen med målet. Forklaringen ligger trolig i noe vi ikke har tall for. Mest særpreget næring: produksjon av trelast og varer av tre, kork, strå og flettematerialer, unntatt møbler, 7 % av arbeidsplassene, 18,6 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).

Analysen beskriver hva som henger sammen, ikke hva som er årsak. To tall kan følge hverandre fordi begge påvirkes av noe tredje, som størrelse, beliggenhet eller næringsliv. Tallene er fra siste år som finnes for hver kilde, så årene kan være forskjellige. Rangkorrelasjonen går fra −1 til 1; tall nær 1 betyr at kommunene ligger i omtrent samme rekkefølge på begge målene.

Hva forklarer plasseringen?

  • 1. Hamarøy 48,5 % Liten kommune (2 808 innbyggere): ett selskap eller noen få personer kan flytte tallet mye.
  • 2. Froland 27,3 % Ingen særlige forhold å merke seg.
  • 3. Gjerstad 22,1 % Liten kommune (2 502 innbyggere): ett selskap eller noen få personer kan flytte tallet mye.
  • 353. Midtre Gauldal −16,0 % Ingen særlige forhold å merke seg.
  • 354. Etnedal −16,0 % Liten kommune (1 593 innbyggere): ett selskap eller noen få personer kan flytte tallet mye. Under 1 000 arbeidsplasser, så små endringer gir store prosenter.
  • 355. Hyllestad −17,6 % Liten kommune (1 275 innbyggere): ett selskap eller noen få personer kan flytte tallet mye. Under 1 000 arbeidsplasser, så små endringer gir store prosenter.
#Kommune Fylke Innbyggere endring i antall arbeidsplasser
351 Sel Innlandet 5 469 −11,7 %
352 Lebesbyliten kommune · få arbeidsplasser Finnmark 1 249 −14,1 %
353 Midtre Gauldal Trøndelag 6 088 −16,0 %
354 Etnedalliten kommune · få arbeidsplasser Innlandet 1 593 −16,0 %
355 Hyllestadliten kommune · få arbeidsplasser Vestland 1 275 −17,6 %

Ikke tilgjengelig for 2 kommuner (skjult av kilden, for små tall eller ikke målt): Ålesund, Haram