Språk:NO / EN
Statistikk

Raskest voksende arbeidsplasser

Endring i antall arbeidsplasser i kommunen, uansett hvor de ansatte bor.

Hamarøy har høyest endring i antall arbeidsplasser av landets kommuner med 48,5 % (2022). Lavest er Hyllestad med −17,6 %. Kilde: SSB, tabell 07984, bearbeidet av Morning Analytics 5. november 2026.

Last ned tabellen (CSV) Delingsbilde (PNG)

48,5 %Høyest: Hamarøy
1,0 %Median for kommunene
−17,6 %Lavest: Hyllestad

Endring fra 2018 til 2022. SSB-tabellen har ikke nyere tall for arbeidssted per kommune i den serien vi henter.

Bildet i tall

Stolpene viser de ti høyeste og de ti laveste av 355 kommuner. Den stiplede streken er medianen for alle kommunene.

Høyest 10
HamarøyHamarøy48,5 %FrolandFroland27,3 %GjerstadGjerstad22,1 %FlatangerFlatanger22,1 %KvænangenKvænangen20,0 %EvenesEvenes19,7 %HurdalHurdal19,3 %VestbyVestby19,0 %FlåFlå18,8 %ÅsÅs17,3 %
Lavest 10
HyllestadHyllestad−17,6 %EtnedalEtnedal−16,0 %Midtre GauldalMidtre Gauldal−16,0 %LebesbyLebesby−14,1 %SelSel−11,7 %FolldalFolldal−11,6 %TolgaTolga−10,8 %VevelstadVevelstad−10,6 %LavangenLavangen−10,4 %IvelandIveland−9,9 %
Slik fordeler 355 kommuner seg
−17,6 % – −12,1 %: 4−12,1 % – −6,5 %: 30−6,5 % – −1,0 %: 91−1,0 % – 4,5 %: 1434,5 % – 10,0 %: 6110,0 % – 15,5 %: 1515,5 % – 21,0 %: 721,0 % – 26,5 %: 226,5 % – 32,0 %: 132,0 % – 37,5 %: 037,5 % – 43,0 %: 043,0 % – 48,5 %: 1−17,6 %48,5 %endring i antall arbeidsplasser →

Hver stolpe er antall kommuner i et verdiintervall. Den stiplede streken er medianen. Hold over en stolpe for å se intervallet.

Analyse: hvorfor ligger noen øverst og andre nederst?

Vi har sammenlignet endring i antall arbeidsplasser med alle de andre kommunetallene vi har, fra SSB, FHI og Brønnøysundregistrene. Under står de tallene som henger tettest sammen med endring i antall arbeidsplasser i hele landet, og hva som kjennetegner kommunene øverst og nederst på de samme tallene.

Mønsteret i hele landet

  • Kommuner som ligger høyt på «Gjennomsnittlig kvadratmeterpris for brukte boliger», ligger oftest også høyt på endring i antall arbeidsplasser (sterk samvariasjon, rangkorrelasjon 0,51 over 276 kommuner; SSB tabell 14545).
  • Kommuner som ligger høyt på «Sentralitet (SSBs sentralitetsindeks, 6 er mest sentral)», ligger oftest også høyt på endring i antall arbeidsplasser (middels samvariasjon, rangkorrelasjon 0,45 over 355 kommuner; SSB, sentralitetsindeksen).
  • Kommuner som ligger høyt på «Andel 67 år og eldre», ligger oftest lavt på endring i antall arbeidsplasser (middels samvariasjon, rangkorrelasjon −0,43 over 355 kommuner; SSB tabell 11805).
  • Kommuner som ligger høyt på «Folketall 1. januar», ligger oftest også høyt på endring i antall arbeidsplasser (middels samvariasjon, rangkorrelasjon 0,43 over 355 kommuner; SSB tabell 11342).

De øverste og nederste

  • Nr. 1 Hamarøy (48,5 %) Kommunen skiller seg ikke tydelig ut på tallene som ellers henger sammen med målet. Forklaringen ligger trolig i noe vi ikke har tall for. Går mot mønsteret: «Andel 67 år og eldre» 24,8 % (nr. 60 av 357 fra toppen; SSB tabell 11805). Mest særpreget næring: produksjon av andre ikke-metallholdige mineralprodukter, 14 % av arbeidsplassene, 43,0 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 2 Froland (27,3 %) Passer med mønsteret: «Andel 67 år og eldre» 16,0 % (nr. 321 av 357 fra toppen; SSB tabell 11805); «Sentralitet (SSBs sentralitetsindeks, 6 er mest sentral)» 3 (nr. 81 av 357 fra toppen; SSB, sentralitetsindeksen). Mest særpreget næring: spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet, 10 % av arbeidsplassene, 2,2 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 3 Gjerstad (22,1 %) Kommunen skiller seg ikke tydelig ut på tallene som ellers henger sammen med målet. Forklaringen ligger trolig i noe vi ikke har tall for. Går mot mønsteret: «Gjennomsnittlig kvadratmeterpris for brukte boliger» 18 549 kr (nr. 213 av 278 fra toppen; SSB tabell 14545). Mest særpreget næring: arbeidskrafttjenester, 16 % av arbeidsplassene, 13,9 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 355 Hyllestad (−17,6 %, blant de laveste) Passer med mønsteret: «Andel 67 år og eldre» 26,5 % (nr. 34 av 357 fra toppen; SSB tabell 11805); «Folketall 1. januar» 1 275 (nr. 315 av 357 fra toppen; SSB tabell 11342). Mest særpreget næring: produksjon av andre transportmidler, 21 % av arbeidsplassene, 39,0 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 354 Etnedal (−16,0 %, blant de laveste) Passer med mønsteret: «Folketall 1. januar» 1 593 (nr. 302 av 357 fra toppen; SSB tabell 11342). Mest særpreget næring: jordbruk og tjenester tilknyttet jordbruk, jakt og viltstell, 9 % av arbeidsplassene, 7,2 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 353 Midtre Gauldal (−16,0 %, blant de laveste) Kommunen skiller seg ikke tydelig ut på tallene som ellers henger sammen med målet. Forklaringen ligger trolig i noe vi ikke har tall for. Mest særpreget næring: produksjon av trelast og varer av tre, kork, strå og flettematerialer, unntatt møbler, 7 % av arbeidsplassene, 18,6 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).

Analysen beskriver hva som henger sammen, ikke hva som er årsak. To tall kan følge hverandre fordi begge påvirkes av noe tredje, som størrelse, beliggenhet eller næringsliv. Tallene er fra siste år som finnes for hver kilde, så årene kan være forskjellige. Rangkorrelasjonen går fra −1 til 1; tall nær 1 betyr at kommunene ligger i omtrent samme rekkefølge på begge målene.

Hva forklarer plasseringen?

  • 1. Hamarøy 48,5 % Liten kommune (2 808 innbyggere): ett selskap eller noen få personer kan flytte tallet mye.
  • 2. Froland 27,3 % Ingen særlige forhold å merke seg.
  • 3. Gjerstad 22,1 % Liten kommune (2 502 innbyggere): ett selskap eller noen få personer kan flytte tallet mye.
  • 353. Midtre Gauldal −16,0 % Ingen særlige forhold å merke seg.
  • 354. Etnedal −16,0 % Liten kommune (1 593 innbyggere): ett selskap eller noen få personer kan flytte tallet mye. Under 1 000 arbeidsplasser, så små endringer gir store prosenter.
  • 355. Hyllestad −17,6 % Liten kommune (1 275 innbyggere): ett selskap eller noen få personer kan flytte tallet mye. Under 1 000 arbeidsplasser, så små endringer gir store prosenter.
#Kommune Fylke Innbyggere endring i antall arbeidsplasser
251 Trysil Innlandet 6 474 −2,0 %
252 Indre Fosen Trøndelag 10 006 −2,0 %
253 Stor-Elvdalliten kommune · få arbeidsplasser Innlandet 2 239 −2,0 %
254 Lillehammer Innlandet 29 669 −2,0 %
255 Nord-Aurdal Innlandet 6 424 −2,1 %
256 Modum Buskerud 14 776 −2,1 %
257 Vefsn Nordland 13 481 −2,1 %
258 Grongliten kommune Trøndelag 2 292 −2,1 %
259 Suldalliten kommune Rogaland 3 891 −2,1 %
260 Ibestadliten kommune · få arbeidsplasser Troms 1 287 −2,2 %
261 Surnadal Møre og Romsdal 5 982 −2,2 %
262 Barduliten kommune Troms 4 004 −2,2 %
263 Bindalliten kommune · få arbeidsplasser Nordland 1 361 −2,3 %
264 Trænaliten kommune · få arbeidsplasser Nordland 443 −2,3 %
265 Hammerfest Finnmark 11 391 −2,3 %
266 Nesnaliten kommune · få arbeidsplasser Nordland 1 796 −2,4 %
267 Sigdalliten kommune Buskerud 3 514 −2,4 %
268 Strandaliten kommune Møre og Romsdal 4 333 −2,4 %
269 Røyrvikliten kommune · få arbeidsplasser Trøndelag 439 −2,5 %
270 Overhallaliten kommune Trøndelag 3 944 −2,5 %
271 Balsfjord Troms 5 625 −2,7 %
272 Nord-Fron Innlandet 5 493 −2,7 %
273 Risør Agder 6 683 −2,7 %
274 Aukraliten kommune Møre og Romsdal 3 780 −2,8 %
275 Åsnes Innlandet 7 216 −3,0 %
276 Våler (Innlandet)liten kommune Innlandet 3 614 −3,0 %
277 Vegårsheiliten kommune · få arbeidsplasser Agder 2 253 −3,0 %
278 Båtsfjordliten kommune Finnmark 2 104 −3,2 %
279 Rindalliten kommune · få arbeidsplasser Trøndelag 1 935 −3,3 %
280 Nome Telemark 6 529 −3,3 %
281 Åfjordliten kommune Trøndelag 4 340 −3,3 %
282 Sømnaliten kommune · få arbeidsplasser Nordland 2 006 −3,4 %
283 Høyangerliten kommune Vestland 3 883 −3,5 %
284 Østre Toten Innlandet 14 925 −3,7 %
285 Lomliten kommune Innlandet 2 239 −3,7 %
286 Vågåliten kommune Innlandet 3 553 −3,7 %
287 Vegaliten kommune · få arbeidsplasser Nordland 1 202 −3,8 %
288 Namsos Trøndelag 15 112 −3,8 %
289 Farsund Agder 9 949 −3,8 %
290 Porsangerliten kommune Finnmark 3 906 −4,0 %
291 Tingvollliten kommune Møre og Romsdal 3 066 −4,0 %
292 Nordkappliten kommune Finnmark 2 945 −4,1 %
293 Sør-Fronliten kommune Innlandet 3 108 −4,1 %
294 Sørreisaliten kommune Troms 3 528 −4,1 %
295 Fauske Nordland 9 707 −4,3 %
296 Smølaliten kommune Møre og Romsdal 2 141 −4,4 %
297 Sunndal Møre og Romsdal 7 094 −4,4 %
298 Åmotliten kommune Innlandet 4 191 −4,5 %
299 Færder Vestfold 27 743 −4,6 %
300 Værøyliten kommune · få arbeidsplasser Nordland 656 −4,6 %

Ikke tilgjengelig for 2 kommuner (skjult av kilden, for små tall eller ikke målt): Ålesund, Haram