Språk:NO / EN
Statistikk

Kommunene som ventes å vokse og krympe mest fram mot 2050

SSBs framskriving av folketallet til 2050, hovedalternativet.

Nannestad har høyest framskrevet befolkningsvekst til 2050 av landets kommuner med 36,3 % (2026). Lavest er Årdal med −15,4 %. Kilde: SSB, tabell 14746, bearbeidet av Morning Analytics 5. november 2026.

Last ned tabellen (CSV) Delingsbilde (PNG)

36,3 %Høyest: Nannestad
4,7 %Median for kommunene
−15,4 %Lavest: Årdal

Bildet i tall

Stolpene viser de ti høyeste og de ti laveste av 183 kommuner. Den stiplede streken er medianen for alle kommunene.

Høyest 10
NannestadNannestad36,3 %Våler (Østfold)Våler (Østfold)35,5 %LørenskogLørenskog34,1 %UllensakerUllensaker31,7 %GjerdrumGjerdrum29,3 %ÅsÅs29,2 %FrøyaFrøya27,5 %RælingenRælingen25,6 %EidsvollEidsvoll23,3 %Øvre EikerØvre Eiker22,9 %
Lavest 10
ÅrdalÅrdal−15,4 %MeløyMeløy−14,4 %Nord-FronNord-Fron−11,3 %SelSel−10,3 %SurnadalSurnadal−10,3 %RanaRana−9,9 %NarvikNarvik−8,7 %TrysilTrysil−8,4 %Herøy (Møre og Ro…Herøy (Møre og Romsdal)−8,4 %UllensvangUllensvang−8,3 %
Slik fordeler 183 kommuner seg
−15,4 % – −11,1 %: 3−11,1 % – −6,8 %: 14−6,8 % – −2,5 %: 19−2,5 % – 1,8 %: 321,8 % – 6,1 %: 286,1 % – 10,4 %: 2110,4 % – 14,7 %: 3114,7 % – 19,1 %: 1619,1 % – 23,4 %: 1123,4 % – 27,7 %: 227,7 % – 32,0 %: 332,0 % – 36,3 %: 3−15,4 %36,3 %framskrevet befolkningsvekst til 2050 →

Hver stolpe er antall kommuner i et verdiintervall. Den stiplede streken er medianen. Hold over en stolpe for å se intervallet.

Analyse: hvorfor ligger noen øverst og andre nederst?

Vi har sammenlignet framskrevet befolkningsvekst til 2050 med alle de andre kommunetallene vi har, fra SSB, FHI og Brønnøysundregistrene. Under står de tallene som henger tettest sammen med framskrevet befolkningsvekst til 2050 i hele landet, og hva som kjennetegner kommunene øverst og nederst på de samme tallene.

Mønsteret i hele landet

  • Kommuner som ligger høyt på «Innenlandsk innflytting per 1 000 innbyggere», ligger oftest også høyt på framskrevet befolkningsvekst til 2050 (sterk samvariasjon, rangkorrelasjon 0,81 over 183 kommuner; SSB tabell 09588).
  • Kommuner som ligger høyt på «Andel 80 år og eldre», ligger oftest lavt på framskrevet befolkningsvekst til 2050 (sterk samvariasjon, rangkorrelasjon −0,71 over 183 kommuner; SSB tabell 07459).
  • Kommuner som ligger høyt på «Sentralitet (SSBs sentralitetsindeks, 6 er mest sentral)», ligger oftest også høyt på framskrevet befolkningsvekst til 2050 (sterk samvariasjon, rangkorrelasjon 0,70 over 183 kommuner; SSB, sentralitetsindeksen).
  • Kommuner som ligger høyt på «Brutto driftsinntekter per innbygger», ligger oftest lavt på framskrevet befolkningsvekst til 2050 (sterk samvariasjon, rangkorrelasjon −0,69 over 183 kommuner; SSB tabell 12137).

De øverste og nederste

  • Nr. 1 Nannestad (36,3 %) Passer med mønsteret: «Andel 80 år og eldre» 3,5 % (nr. 353 av 357 fra toppen; SSB tabell 07459); «Brutto driftsinntekter per innbygger» 100 829 kr (nr. 350 av 357 fra toppen; SSB tabell 12137); «Innenlandsk innflytting per 1 000 innbyggere» 68,16 per 1 000 (nr. 19 av 357 fra toppen; SSB tabell 09588). Mest særpreget næring: landtransport og rørtransport, 11 % av arbeidsplassene, 4,6 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 2 Våler (Østfold) (35,5 %) Passer med mønsteret: «Andel 80 år og eldre» 3,7 % (nr. 349 av 357 fra toppen; SSB tabell 07459); «Innenlandsk innflytting per 1 000 innbyggere» 73,52 per 1 000 (nr. 10 av 357 fra toppen; SSB tabell 09588); «Sentralitet (SSBs sentralitetsindeks, 6 er mest sentral)» 4 (nr. 27 av 357 fra toppen; SSB, sentralitetsindeksen). Mest særpreget næring: anleggsvirksomhet, 6 % av arbeidsplassene, 5,8 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 3 Lørenskog (34,1 %) Passer med mønsteret: «Innenlandsk innflytting per 1 000 innbyggere» 97,93 per 1 000 (nr. 1 av 357 fra toppen; SSB tabell 09588); «Sentralitet (SSBs sentralitetsindeks, 6 er mest sentral)» 6 (nr. 1 av 357 fra toppen; SSB, sentralitetsindeksen); «Brutto driftsinntekter per innbygger» 100 571 kr (nr. 351 av 357 fra toppen; SSB tabell 12137). Mest særpreget næring: post og distribusjonsvirksomhet, 6 % av arbeidsplassene, 10,4 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 183 Årdal (−15,4 %, blant de laveste) Passer med mønsteret: «Innenlandsk innflytting per 1 000 innbyggere» 17,07 per 1 000 (nr. 357 av 357 fra toppen; SSB tabell 09588); «Andel 80 år og eldre» 8,0 % (nr. 56 av 357 fra toppen; SSB tabell 07459). Mest særpreget næring: produksjon av metaller, 35 % av arbeidsplassene, 90,8 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 182 Meløy (−14,4 %, blant de laveste) Passer med mønsteret: «Innenlandsk innflytting per 1 000 innbyggere» 30,80 per 1 000 (nr. 319 av 357 fra toppen; SSB tabell 09588). Mest særpreget næring: produksjon av kjemikalier og kjemiske produkter, 8 % av arbeidsplassene, 24,8 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 181 Nord-Fron (−11,3 %, blant de laveste) Passer med mønsteret: «Innenlandsk innflytting per 1 000 innbyggere» 30,79 per 1 000 (nr. 320 av 357 fra toppen; SSB tabell 09588); «Andel 80 år og eldre» 8,2 % (nr. 46 av 357 fra toppen; SSB tabell 07459). Mest særpreget næring: produksjon av trelast og varer av tre, kork, strå og flettematerialer, unntatt møbler, 6 % av arbeidsplassene, 14,4 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).

Analysen beskriver hva som henger sammen, ikke hva som er årsak. To tall kan følge hverandre fordi begge påvirkes av noe tredje, som størrelse, beliggenhet eller næringsliv. Tallene er fra siste år som finnes for hver kilde, så årene kan være forskjellige. Rangkorrelasjonen går fra −1 til 1; tall nær 1 betyr at kommunene ligger i omtrent samme rekkefølge på begge målene.

Hva forklarer plasseringen?

  • 1. Nannestad 36,3 % 666 % over medianen for kommunene.
  • 2. Våler (Østfold) 35,5 % 649 % over medianen for kommunene.
  • 3. Lørenskog 34,1 % 620 % over medianen for kommunene.
  • 181. Nord-Fron −11,3 % 339 % under medianen for kommunene.
  • 182. Meløy −14,4 % 403 % under medianen for kommunene.
  • 183. Årdal −15,4 % 426 % under medianen for kommunene.
#Kommune Fylke Innbyggere framskrevet befolkningsvekst til 2050
101 Vågan Nordland 9 905 3,9 %
102 Molde Møre og Romsdal 33 291 3,9 %
103 Arendal Agder 46 603 3,8 %
104 Lyngdal Agder 10 922 3,6 %
105 Røros Trøndelag 5 638 3,5 %
106 Haram Møre og Romsdal 9 460 3,2 %
107 Nome Telemark 6 529 3,2 %
108 Voss Vestland 16 438 3,0 %
109 Averøy Møre og Romsdal 6 007 3,0 %
110 Karmøy Rogaland 43 990 2,9 %
111 Levanger Trøndelag 20 807 2,8 %
112 Gran Innlandet 13 689 2,2 %
113 Lindesnes Agder 23 702 2,1 %
114 Orkland Trøndelag 18 840 2,1 %
115 Elverum Innlandet 21 937 2,0 %
116 Tynset Innlandet 5 762 1,7 %
117 Bodø Nordland 53 638 1,3 %
118 Notodden Telemark 13 389 1,2 %
119 Østre Toten Innlandet 14 925 1,1 %
120 Eidskog Innlandet 6 103 1,1 %
121 Kongsvinger Innlandet 18 191 1,1 %
122 Bamble Telemark 14 267 1,1 %
123 Stryn Vestland 7 319 0,9 %
124 Osterøy Vestland 8 231 0,8 %
125 Bømlo Vestland 12 531 0,7 %
126 Austevoll Vestland 5 515 0,6 %
127 Vestnes Møre og Romsdal 7 315 0,6 %
128 Sunnfjord Vestland 22 804 0,5 %
129 Kvinesdal Agder 6 242 0,4 %
130 Sør-Varanger Finnmark 9 947 0,3 %
131 Oppdal Trøndelag 7 421 0,1 %
132 Risør Agder 6 683 0,1 %
133 Balsfjord Troms 5 625 −0,1 %
134 Stad Vestland 9 616 −0,2 %
135 Eigersund Rogaland 15 546 −0,3 %
136 Stord Vestland 19 276 −0,3 %
137 Hustadvika Møre og Romsdal 13 538 −0,7 %
138 Luster Vestland 5 478 −0,7 %
139 Verdal Trøndelag 15 435 −1,6 %
140 Vestvågøy Nordland 11 606 −1,9 %
141 Rauma Møre og Romsdal 7 195 −1,9 %
142 Hadsel Nordland 8 374 −1,9 %
143 Åsnes Innlandet 7 216 −2,0 %
144 Flekkefjord Agder 9 373 −2,1 %
145 Kristiansund Møre og Romsdal 24 479 −2,1 %
146 Sortland Nordland 10 748 −2,4 %
147 Hammerfest Finnmark 11 391 −2,5 %
148 Farsund Agder 9 949 −2,5 %
149 Nærøysund Trøndelag 9 920 −2,8 %
150 Senja Troms 14 946 −3,0 %

Ikke rangert fordi kommunen har under 5 000 innbyggere, der noen få personer kan flytte tallet mye (174): Alvdal (−6,0 %), Andøy (−8,0 %), Aremark (12,8 %), Askvoll (−6,8 %), Aukra (16,0 %), Aure (−4,3 %), Aurland (29,7 %), Austrheim (12,7 %), Bardu (9,4 %), Beiarn (−5,0 %), Berlevåg (5,3 %), Bindal (−10,4 %), Bjerkreim (5,1 %), Bokn (9,2 %), Bremanger (−14,1 %), Bygland (10,1 %), Bykle (39,0 %), Båtsfjord (−2,9 %), Bø (−1,3 %), Dovre (−5,2 %), Drangedal (−6,5 %), Dyrøy (−4,6 %), Dønna (−3,5 %), Eidfjord (2,9 %), Engerdal (21,1 %), Etne (−6,0 %), Etnedal (26,9 %), Evenes (11,8 %), Evje og Hornnes (7,1 %), Fedje (18,5 %), Fitjar (−1,3 %), Fjaler (9,7 %), Fjord (3,2 %), Flakstad (12,6 %), Flatanger (11,6 %), Flesberg (18,5 %), Flå (15,1 %), Folldal (−4,0 %), Frosta (12,1 %), Fyresdal (−0,2 %) …